Monsieur froid
Helt sist i februar er det foreløpig ingenting som tyder på at våren er på vei, og skal man holde humøret noenlunde i sjakk er man fullstendig prisgitt mental selvmedisinering i form av adspredelser og fornektelse, dersom man ikke er av den skigående gladlakstypen som av uforsåelige årsaker synes vinteren er den ideelle tiden av året for å nyte livet.
Adspredelser kommer i de underligste former, og deler av vinterferien har jeg tilbragt av alle tenkelige steder på et høyfjellshotell, med rikelig utsikt til både snø og de tidligere nevnte gladlakser. Riktignok uten å sette mine føtter på utsiden av hotellet. Det vil si, det er ikke sant, for spa- og velværeavdelingen hadde et utendørs boblebad hvor jeg i fred og ro kunne nyte frisk luft i trygg avstand fra langrennsporet et lite stykke unna. Fysisk aktivitet unnet jeg meg forsåvidt også, i form av en femtiminutters økt med klassisk svensk massasje etterfulgt av en langt mindre smertefull behandling med varme stener. Nærheten til natur var dermed definitivt tilstede.
Før jeg dro hadde jeg bestilt tre nye tversoversløyfer fra Beau Ties i Vermont, og sammen med de nye egendesignede vårstøvlene fra Mr. Undandy klarte de faktisk å frembringe en anelse av printemps noen minutter på en benk i byen før jeg tok lunsj.
Men det er altså bare såvidt det holder.
