Tweeds

Den riktige betegnelsen for tysk musserende vin er «sekt», og som innbitt statskirkemann er dette faktisk den eneste type sekt jeg liker. Alle sekter har en karismatisk leder, og for meg vil Henkell Trocken alltid være sektens yppersteprestinne. En vestalinne med lyster, som kan gjøre oss alle til keisere. Hun tvinger frem i oss en Pontifax Maximus, med begjær om lindring og nytelse. For noen altfor sur, for andre igjen for søt. Kanskje har de på sitt vis rett alle sammen. Fo

Været er når alt kommer til alt en relativt fåfengt bekymring. For sitter ikke våren tross alt mellom ørene? The Beast from the East må gjerne herje Europas byer, og bevares, snøen må bare dale så heftig den klarer den lille tiden som er igjen. Tider som disse krever en dose britisk stoiskhet og innsatsvilje. Knytter man sin jumbo-tversoversløyfe og bestiller en ekstra tørr martini under plamene på Theatercaféen før middag, så spirer det og gror selv i den forfryste norske fo

Helt sist i februar er det foreløpig ingenting som tyder på at våren er på vei, og skal man holde humøret noenlunde i sjakk er man fullstendig prisgitt mental selvmedisinering i form av adspredelser og fornektelse, dersom man ikke er av den skigående gladlakstypen som av uforsåelige årsaker synes vinteren er den ideelle tiden av året for å nyte livet. Adspredelser kommer i de underligste former, og deler av vinterferien har jeg tilbragt av alle tenkelige steder på et høyfjell

Iår har jeg bestemt meg for å redusere antall nyttårsforsetter til et minimum. Det er ganske kløktig, rent psykologisk, idet man på denne måten går inn i det nye året med full kontroll og vissheten om at man skal gjøre det bedre enn ifjor, selv om de fleste laster skulle finne på å bli med over på den andre siden av nyttårsfeiringen. Dette betyr selvsagt ikke at årets forsetter blir noen som helst slags dans på roser – da ville man ikke hatt behov for dem i utgangspunktet. Fo

I bunn og grunn har jeg aldri tenkt på meg selv som en koselig type. Du vet, en slik person som trekker på seg ullsokkene 1. september, tenner i peisen, trekker pleddet godt over seg og koser seg med bøkene sine helt til gjøken galer litt ut i mai engang. Og drikker te. Jeg for min del synes formaliteter er helt topp, setter pris på etternavn og tredjepersons omtale, bruker røkejakker og kronetøfler og slapper best av i omgang med folk, folk uten ullsokker og pledd. Og jeg dr

På mitt leie av tepper og puter ligger jeg de rolige formiddagene og leser, med utsikt til det som har vært et vidunderlig lesevær det meste av sommeren. Johannes V. Jensens Den lange Rejse har ligget urørt siden jeg kjøpte den på hovedbibliotekets store utsalg ifjor vår, og en ny verden åpner seg nå bokstavelig talt opp for meg der jeg nyter de siste restene av stillhet før valgkampen om ikke lenge avbryter idyllen. At lediggang skal være skadelig har jeg aldri forstått meg

Croquet-sesongen er åpnet fra og med Kristi Himmelfarts dag, og vår lille club, som stort sett er glad og fornøyd sålenge været er godt og tjenelig for croquet-spill og såsant det finnes forfriskninger innen rekkevidde, hadde sin uhøytidelige åpning i henhold til tradisjon og sedvane ved foten av fortressen Christiansteen, Kongsten fort også kallet. Selvsagt var dette en stor dag også for stipendiaten og meg, men som clubens stiftere lå vår innsats først og fremst på det sere

Direkte frodig kan man kanskje ikke si at hun er, april, når hennes grønnfarve hvert år på en nesten naturstridig måte arbeider med å overvinne de brune og grå restene av vinter. April sliter i begynnelsen merkbart, men med ett er det som om allting løsner for både mennesker og natur: Det er vår. På dette tidspunktt starter den tweedske husholdning sin BBQ-sesong. Tradisjonen med søndagsgrilling har jeg tatt med meg fra min far, som nok opplevde grillen som en inngangsport mo

Livet som gressenkemann har utvilsomt både fordeler og ulemper, og at en husholdnings fulle ansvar for en tid plutselig skal hvile på ens stakkars skuldre kan tidvis virke tyngende. Selv om en og annen hjelpende hånd fremdeles riktignok kan tenkes å komme kikkende innom, for eksempel gressenkemannens mor eller kanhende også vaskehjelpen, er det dessverre bare å innse at tiden for husmorvikarer ugjenkallelig er forbi. Gressenkemannen må derfor tenke nytt og tilpasse seg, og et

Den internasjonale gin & tonic-dagen forløp relativt stille og rolig selv her i det tweedske hjem, men at den måtte respekteres og endog markeres med en og annen smaksprøve var fra begynnelsen av hevet over enhver tvil. Jeg gjorde derfor de nødvendige foranstaltninger, kjøpte inn noen forskjellige typer gin og ditto tonic med tilbehør, og inviterte stipendiaten til det på forhånd avtalte tidspunkt for gin o'clock. Gin er som kjent ikke bare gin og tonic er langt fra bare toni