Tweeds

Palmesøndag tilbragte vi noen timer hos Sketch i Mayfair, et stilisert paradis for kunstelskere med sans for søte kaker og cocktails. Jeg bestilte en Old Fashioned i baren, og vips! ble verden rosa. Og la oss være ærlige. Hvem liker ikke for noen timer illusjonen om en helt rosa tilværelse? Sketch er Betty Drapers verden, et perfekt og kunstig univers av lykke, brutt opp av de hundrevis av ironiske strektegninger som dekorer veggene. Omkring oss myldret vakre servitører målre

Mer chic enn hjemme, mindre chic enn i Paris, beskrev jeg londonerne i sin alminnelighet som. Men hvordan ser de egentlig ut? Her er fem beskrivende eksempler. Aller først to...vesker. En breakende ung mann. Min sønn var over seg av fascinasjon, og det var mange andre som samlet seg rundt ham også. Deriblant denne herren. Han er nok fra Paris. En røkende kvinne. Røkere ser man påfallende få av i London, og det er godt det finnes noen. En metroseksuell butikkmedarbeider som ta

For en som alltid har foretrukket Paris er ikke London så lett å få taket på. Etter et par dager i storbyen slår det meg, at der Paris er Händel er London Bach, med sin renere men likevel tidvis imponerende pompøsitet, ispedd lange og kjedelige passasjer. Men likesom hos Bach har disse passasjene sin skjønnhet. Bydelen Shoreditch er en av disse, tradisjonelt oppfattet som et slitent østkanstrøk men nå i likhet med Grünerløkka blomstret opp til et attraktivt bo- og leveområde,

Slik så det ut da vi dro. Hverken katten Kåre eller jeg satt videre pris på torsdagens snefall, men til forskjell fra meg måtte Kåre pent leve med situasjonen mens jeg dro avsted til London. Og slik så det ut da vi kom. Vår overalt, med moderat pent vær og blomstende buskvekster. Selv har jeg aldri vært i London og har lite å sammenligne med, men folk smiler og er glade og synes fornøyd med været, så de er nok ikke bortskjemt med gode forhold de heller. Hva folk angår vil jeg

Kulturfestdireksjonen trådte fredag sammen for å samtale om programmet for den kommende Tweeds Kulturfest, og som alltid etterstrebet vi, som alle i henhold til den tweedske filosofi bør gjøre når man planlegger sine festligheter, å kombinere hardt tankearbeid med utmerket mat og drikke. I motsetning til hva man kanskje kunne tro holder direksjonen en uformell tone seg imellom, og samtlige rundt bordet er nærmest som familie å regne. Alt dette i kombinasjon er nemlig hemmelig

Søndag er tiden for de mer høytidelige måltider, og skulle man ønske seg en avveksling fra de i brun saus kokede kjøttkaker eller den frikasserte høne er confitert andelår en alltid vinnende klassiker fra det franske kjøkken. Den i eget fett langtidsstekede and kan kjøpes ferdig pr. hermetikk en route fra moderlandet, fra velassorterte fjærkreprodusenter med mer eller mindre lokalt nedslagsfelt her til lands eller med en viss innsats tilberedes fra grunnen på ens eget kjøkken

Lett slentrende gjennom Kirkeparken en søndags aften er det lett å finne motiver for ens speilreflekskamera. En gruppe mennesker på vei hjem fra en konsertopplevelse i Domkirken, et forskjønnende hus, en herre i tweed. Men ens fotoferdigheter vil en liksom ennå ikke fra hånden, og der fotografen skulle gjort jobben må kameraet dessverre etter beste evne overta. Men en lærer. Svandal, eller arkivaren, historikeren, ja til og med ordførerkandidaten, dog hos oss titulert som sti

Er her så underlig? Neida, du har ikke kommet feil. Tweeds har fornyet seg, og som konservativ er jeg fullstendig klar over at forandringer flest fører mye kluss med seg. Leter du etter gamle tekster (og om du er en sånn som leter etter gamle tweedstekster, kanskje det er like greit om du ringer meg), så kommer de inn etterhvert, selv om det er enkelte innlegg jeg kanskje ikke helt finner plass til i vårt nye hjem. Jeg sier vårt, for det er jo din blogg også, ikke sant? Velko

For å feire at jeg nylig gikk til anskaffelse av et speilreflekskamera og at Tweeds derfor kun om få år kan gå igjennom en kvalitetsendring hva gjelder egenfotograferte bilder, dro stipendiaten og jeg forleden dag til Halden. Byen, som i disse dager er i ferd med å begynne feiringen av sine første 350 år, er etter min mening Østfolds vakreste. Ihvertfall om man begrenser seg til den eldre bebyggelse, empirebyen og det sydlige Halden, men også området langs innkjøringen forbi

Normalt på en søndags formiddag pleier jeg å slå ihjel tiden etter frokost med å slå opp Pinterest og studere ulike bilder av gin. Eller av Paris, de to kategoriene lokker begge frem endorfinene og slår ihjel antydningen til søndagsdepresjon som uten unntak forstyrrer helligdagsidyllen her i provinsen. Men ikke når årets første vårdag avlyses på grunn av sludd, regn og vind og ødelegger alle planer om uteliv og istedrikking på balkongen, drømmene om en sval søndags ettermidda