Kulturfestfamilien
Kulturfestdireksjonen trådte fredag sammen for å samtale om programmet for den kommende Tweeds Kulturfest, og som alltid etterstrebet vi, som alle i henhold til den tweedske filosofi bør gjøre når man planlegger sine festligheter, å kombinere hardt tankearbeid med utmerket mat og drikke. I motsetning til hva man kanskje kunne tro holder direksjonen en uformell tone seg imellom, og samtlige rundt bordet er nærmest som familie å regne. Alt dette i kombinasjon er nemlig hemmeligheten bak enhver vellykket kulturfest.
Med en Papa Tweeds, en Mama, en sønn og to onkler rundt bordet kunne selskapet lett forveksles med en søndagsmiddag hos en italiensk familie med mindre kulturelle forretninger enn vi, og hva kunne da passet bedre enn en elegant bolognese a la onkel Christian?
Han doserte om italiensk kokekunst og etikette, og oppdro direksjonen etter beste evne. Det er nemlig viktig at man lærer noe mens man holder på, sier onkel Christian. Den tweedske filosofi samtykker, om enn stilltiende.
I den samme ånd instruerte kulturfestdireksjonens yngste og mest konverserende medlem i avspilling av d-durskala, en øvelse jeg aldri helt har forstått meg på. Det var kompliserte greier, og det gjaldt å ha kontroll på bueføringen.
Onkel Trond var helt med på notene.
Direksjonsforhandlingene varte ut i de små timer, men var tilgjengjeld så uvanlig produktive at kulturfestfamilien faktisk får et nytt medlem, som vi er sikre på skal bidra til å øke det kunsteriske nivået på sikt og som vi selvsagt gleder oss til å invitere rundt direksjonens neste middagsbord.
Men dét, kjære publikum, får bli en historie for en annen dag.
