Tweeds

I bunn og grunn har jeg aldri tenkt på meg selv som en koselig type. Du vet, en slik person som trekker på seg ullsokkene 1. september, tenner i peisen, trekker pleddet godt over seg og koser seg med bøkene sine helt til gjøken galer litt ut i mai engang. Og drikker te. Jeg for min del synes formaliteter er helt topp, setter pris på etternavn og tredjepersons omtale, bruker røkejakker og kronetøfler og slapper best av i omgang med folk, folk uten ullsokker og pledd. Og jeg dr

Croquet-sesongen er åpnet fra og med Kristi Himmelfarts dag, og vår lille club, som stort sett er glad og fornøyd sålenge været er godt og tjenelig for croquet-spill og såsant det finnes forfriskninger innen rekkevidde, hadde sin uhøytidelige åpning i henhold til tradisjon og sedvane ved foten av fortressen Christiansteen, Kongsten fort også kallet. Selvsagt var dette en stor dag også for stipendiaten og meg, men som clubens stiftere lå vår innsats først og fremst på det sere

Å befinne seg på et torv første mai, der tilfeldigvis første mai-toget, første mai-talerne og et iskremspisende og solnytende publikum også befant seg, enten nettopp for å nyte iskremen eller solen eller også de politiske spissfindigheter som likesom regnet ned over torvet, kan være en ganske eiendommelig opplevelse. Partiavisenes tid er som kjent forbi, og jeg som ikke var politisk aktiv da den fremdeles ikke var det, stilte i likhet med andre, ja jeg hadde nært sagt med min

Det tenderte nærmest til oppstandelse i havebyen midt i den første kopp med morgente da en meisefugl forulykket i det tweedske stuevindu ved 7.30-tiden lørdag morgen. Den unge kjøttmeis, som til daglig har tilholdssted i epletreet kun få meter unna, var sammen med to artsfrender etter alt å dømme på vei østover i høy fart da den traff vinduet og falt til bakken. Flere gjenopplivningsforsøk fra de gjenværende meiser til tross lot livet på deres kamerat seg ikke redde, og huska

Direkte frodig kan man kanskje ikke si at hun er, april, når hennes grønnfarve hvert år på en nesten naturstridig måte arbeider med å overvinne de brune og grå restene av vinter. April sliter i begynnelsen merkbart, men med ett er det som om allting løsner for både mennesker og natur: Det er vår. På dette tidspunktt starter den tweedske husholdning sin BBQ-sesong. Tradisjonen med søndagsgrilling har jeg tatt med meg fra min far, som nok opplevde grillen som en inngangsport mo

Som ved et lykketreff hadde jeg tidlig igår formiddag forvekslet tidspunktet for en avtale, beklageligvis ikke helt utypisk for en som tidvis gjør seg skyldig i slurv hva angår å føre sine avtaler inn i kalenderen, og siden det tilfeldigvis forholdt seg slik at avtalen skulle finne sted på Selbak var den heldige konsekvens at jeg kunne innta min formiddagsmat på en benk på Selbak torv. Heldigvis har jeg vært ute en vårformiddag før, og vet hvor jeg skal henvende meg for å fin

Fjell og sne er ikke noe for østfoldingen, hørte jeg på radio en gang. Og for en åpenbarelse! Endelig følte jeg at det var her jeg hørte hjemme. Jeg har aldri forstått den absurde tilbøyeligheten mot å reise avsted etter vinteren når våren endelig har kjempet seg frem, og selv om jeg nok helst ville tilbragt tiden i en enda større by er Fredrikstad-påsken slett ikke så ille. Spesielt ikke på sykkeltur mot en sen lunsj, etter en lang og rolig formiddag tilbragt på mitt leie av

Kulturfestdireksjonen trådte fredag sammen for å samtale om programmet for den kommende Tweeds Kulturfest, og som alltid etterstrebet vi, som alle i henhold til den tweedske filosofi bør gjøre når man planlegger sine festligheter, å kombinere hardt tankearbeid med utmerket mat og drikke. I motsetning til hva man kanskje kunne tro holder direksjonen en uformell tone seg imellom, og samtlige rundt bordet er nærmest som familie å regne. Alt dette i kombinasjon er nemlig hemmelig

Søndag er tiden for de mer høytidelige måltider, og skulle man ønske seg en avveksling fra de i brun saus kokede kjøttkaker eller den frikasserte høne er confitert andelår en alltid vinnende klassiker fra det franske kjøkken. Den i eget fett langtidsstekede and kan kjøpes ferdig pr. hermetikk en route fra moderlandet, fra velassorterte fjærkreprodusenter med mer eller mindre lokalt nedslagsfelt her til lands eller med en viss innsats tilberedes fra grunnen på ens eget kjøkken

Lett slentrende gjennom Kirkeparken en søndags aften er det lett å finne motiver for ens speilreflekskamera. En gruppe mennesker på vei hjem fra en konsertopplevelse i Domkirken, et forskjønnende hus, en herre i tweed. Men ens fotoferdigheter vil en liksom ennå ikke fra hånden, og der fotografen skulle gjort jobben må kameraet dessverre etter beste evne overta. Men en lærer. Svandal, eller arkivaren, historikeren, ja til og med ordførerkandidaten, dog hos oss titulert som sti