Tweeds

Det tenderte nærmest til oppstandelse i havebyen midt i den første kopp med morgente da en meisefugl forulykket i det tweedske stuevindu ved 7.30-tiden lørdag morgen. Den unge kjøttmeis, som til daglig har tilholdssted i epletreet kun få meter unna, var sammen med to artsfrender etter alt å dømme på vei østover i høy fart da den traff vinduet og falt til bakken. Flere gjenopplivningsforsøk fra de gjenværende meiser til tross lot livet på deres kamerat seg ikke redde, og huska

Direkte frodig kan man kanskje ikke si at hun er, april, når hennes grønnfarve hvert år på en nesten naturstridig måte arbeider med å overvinne de brune og grå restene av vinter. April sliter i begynnelsen merkbart, men med ett er det som om allting løsner for både mennesker og natur: Det er vår. På dette tidspunktt starter den tweedske husholdning sin BBQ-sesong. Tradisjonen med søndagsgrilling har jeg tatt med meg fra min far, som nok opplevde grillen som en inngangsport mo

I og for seg kan det være det samme om man er på en kirkekonsert med et ungdomskantori, en strykekvartetts fremførelse i en privat salong eller under Cirkus Karajans veldige himling – opplevelsen av musikk som blir spilt i rommet, her og nå, er den samme. Riktignok finnes forskjeller i kvalitet og stødighet, forskjeller som gjør noen musikere særlig interessante å høre fremfor andre, og en innspilt fremførelse fra nettopp en slik musiker har meget ved seg som er positivt, ja

Fredag! En dag for å lande en stressende uke på avslappende manér med taco og TV, eller startskuddet til en begivenhetsrik helg med forfriskninger og festligheter? De to skolene kommer vel aldri fullstendig overens, og langt de fleste nordmenn foretrekker en blanding tilsvarende en tynn pjolter, med én del festligheter ispedd fem deler avslapning i sofaen. Man kjenner vel tilbøyeligheten selv, hvordan norskheten praktisk talt trekker en ned mot chaiselonguen og en aften i stj

Livet som gressenkemann har utvilsomt både fordeler og ulemper, og at en husholdnings fulle ansvar for en tid plutselig skal hvile på ens stakkars skuldre kan tidvis virke tyngende. Selv om en og annen hjelpende hånd fremdeles riktignok kan tenkes å komme kikkende innom, for eksempel gressenkemannens mor eller kanhende også vaskehjelpen, er det dessverre bare å innse at tiden for husmorvikarer ugjenkallelig er forbi. Gressenkemannen må derfor tenke nytt og tilpasse seg, og et

Den internasjonale gin & tonic-dagen forløp relativt stille og rolig selv her i det tweedske hjem, men at den måtte respekteres og endog markeres med en og annen smaksprøve var fra begynnelsen av hevet over enhver tvil. Jeg gjorde derfor de nødvendige foranstaltninger, kjøpte inn noen forskjellige typer gin og ditto tonic med tilbehør, og inviterte stipendiaten til det på forhånd avtalte tidspunkt for gin o'clock. Gin er som kjent ikke bare gin og tonic er langt fra bare toni

Det er ingen hemmelighet hva den tweedske offisielle drikk må være, om man først engang skal gjøre seg den umake å velge mellom all verdens herligheter. At denne moderne pjolter har en viss helsefremmende effekt, begrenset til det mentale og dersom inntatt i moderate mengder, er det liten tvil om, og selv om man skal være forsiktig med å gjøre seg skyldig i å forherlige effekten av noen slags alkohol vil man ikke finne en dag det passer seg bedre å slå et slag for den vederkv

Som ved et lykketreff hadde jeg tidlig igår formiddag forvekslet tidspunktet for en avtale, beklageligvis ikke helt utypisk for en som tidvis gjør seg skyldig i slurv hva angår å føre sine avtaler inn i kalenderen, og siden det tilfeldigvis forholdt seg slik at avtalen skulle finne sted på Selbak var den heldige konsekvens at jeg kunne innta min formiddagsmat på en benk på Selbak torv. Heldigvis har jeg vært ute en vårformiddag før, og vet hvor jeg skal henvende meg for å fin

Vår. Den umiskjennelige følelsen av frihet når de tunge støvlene forsvinner for første gang etter vinteren og man kan bære lettere sko. Om man ikke er av typen som tidvis sklir omkring på lette sko selv på vinterstid, eller som bærer tunge støvler for sikkerhets skyld midt på lyseste våren. Våren! Den forunderlige følelsen av lykke over at man plutselig bor i et annet land, et land der man vet om naboen fremdeles lever og et land som ikke sovner etter mørkets frembrudd klokke

Fjell og sne er ikke noe for østfoldingen, hørte jeg på radio en gang. Og for en åpenbarelse! Endelig følte jeg at det var her jeg hørte hjemme. Jeg har aldri forstått den absurde tilbøyeligheten mot å reise avsted etter vinteren når våren endelig har kjempet seg frem, og selv om jeg nok helst ville tilbragt tiden i en enda større by er Fredrikstad-påsken slett ikke så ille. Spesielt ikke på sykkeltur mot en sen lunsj, etter en lang og rolig formiddag tilbragt på mitt leie av