

Grand Hotel Revisited
I forbindelse med min reise til Lund denne i helgen publiseres dette reisebrev fra 2012. Samme sjarmerende Lund, samme førsteklasses togreise, samme tidløse Grand Hotel og samme søster. Bildet er fra årets reise. Jeg var vel aldri spesielt glad i å reise ukomfortabelt, og byr det seg en mulighet til å velge en standardoppgradering av fremkomstmiddel gjør jeg som regel det. Derfor var det en befrielse å stige på toget i Gøteborg etter å ha sittet den siste delen av turen fra F


Henkell Trocken – den siste vestalinne
Den riktige betegnelsen for tysk musserende vin er «sekt», og som innbitt statskirkemann er dette faktisk den eneste type sekt jeg liker. Alle sekter har en karismatisk leder, og for meg vil Henkell Trocken alltid være sektens yppersteprestinne. En vestalinne med lyster, som kan gjøre oss alle til keisere. Hun tvinger frem i oss en Pontifax Maximus, med begjær om lindring og nytelse. For noen altfor sur, for andre igjen for søt. Kanskje har de på sitt vis rett alle sammen. Fo


Vårsol i et lite glass
Været er når alt kommer til alt en relativt fåfengt bekymring. For sitter ikke våren tross alt mellom ørene? The Beast from the East må gjerne herje Europas byer, og bevares, snøen må bare dale så heftig den klarer den lille tiden som er igjen. Tider som disse krever en dose britisk stoiskhet og innsatsvilje. Knytter man sin jumbo-tversoversløyfe og bestiller en ekstra tørr martini under plamene på Theatercaféen før middag, så spirer det og gror selv i den forfryste norske fo


Kunsten å overdrive
At less is more ikke helt er i overensstemmelse med den tweedske filosofi vil neppe overraske mange. Hadde less i virkeligheten vært more ville jeg åpenbart bestrebet meg på å føre en mer sober og asketisk livsstil, og allerede ved min fasong er det visse trekk som gjør det umulig å hevde at dette faktisk er tilfelle. Så også i klesveien. Jeg faller sjelden ned på den konklusjon at noe er i overkant, det vil si såpass i overkant at det rett og slett ikke kan aksepteres. Livet