Evig gin o'clock
Den internasjonale gin & tonic-dagen forløp relativt stille og rolig selv her i det tweedske hjem, men at den måtte respekteres og endog markeres med en og annen smaksprøve var fra begynnelsen av hevet over enhver tvil. Jeg gjorde derfor de nødvendige foranstaltninger, kjøpte inn noen forskjellige typer gin og ditto tonic med tilbehør, og inviterte stipendiaten til det på forhånd avtalte tidspunkt for gin o'clock.
Gin er som kjent ikke bare gin og tonic er langt fra bare tonic, og kombinerer man antall gin med antall mulige typer tonic og multipliserer herligheten med det tilbehør man måtte ha for hånden entrer man en verden av uanede muligheter, en verden, og her løftes en advarende pekefinger, som fordrer en viss rekonvalesensperiode å komme seg ut av og som det derfor av praktiske årsaker kan være nødvendig å utsette sin reiseskildring fra. Så også i tilfellet Tweeds og den internasjonale gin & tonic-dagen.
Vi forsøkte oss på en klassisk variant mot en utfordrer: På den ene side Tanqueray & Schweppes m/ limeskiver, og på den annen side Portobello Road & Fever-Tree Tonic Water m/ skivet agurk, begge deler med rikelige mengder is. Portobello Road har et mer nøytralt preg enn Tanqueray og hverken dufter eller smaker så mye av enebær, mens Fever-Tree smaker både noe friskere av sitrus og tidvis mer krydret enn Schweppes, som om man skal være ærlig er en god tonic til tross for de fordommer man i den mikro-økologiske verden vi lever i måtte ha mot masseprodusert mineralvann med et mulitnasjonalt nedslagsfelt. Og la oss innrømme det, fordommene finnes i monn.
Så var det bare å sette igang. Portobello Road & Fever-Tree m/agurk, Tanqueray & Schweppes m/lime, Tanqueray & Fever-Tree m/lime, Portobello Road & Schweppes m/agurk, Tanqueray og Fever-Tree m/agurk, Portobello Road & Schweppes m/lime, ikke sant – man skjønner fort tegningen. Alt mens man holder styr på optimalt antall centiliter gin. Er det en engelsk single (2,5 cl) eller en engelsk dobbel (5 cl) som er idealet? Er den norske firecentiliteren noe mer enn målbart byråkrati, eller er svenskenes 4 cl og 6 cl de eneste logiske alternativene?
Hva som ble den optimale gin & tonic husker to dager senere ingen, og konklusjonen er da heller ikke like interessant som selve feltarbeidet i dette tilfellet. Avslutningsvis deles imidlertid den tweedske mer eller mindre offisielle pjolter, så får vi overlate til hver og én å foreta de forbedringer og modifikasjoner en måtte finne nødvendig:
I et pjolterglass eller stor tumbler, fyll opp med isbiter. Hell 5 cl Tanqueray andektig over isen og fyll så opp med tonic, dog anbefalelsesvis ikke mer enn 12 cl. Pynt med lime eller sitron.
Fortsett dagens gjøremål og merk hvorledes skyene trer til side til fordel for solen.
