

Henkell Trocken – den siste vestalinne
Den riktige betegnelsen for tysk musserende vin er «sekt», og som innbitt statskirkemann er dette faktisk den eneste type sekt jeg liker. Alle sekter har en karismatisk leder, og for meg vil Henkell Trocken alltid være sektens yppersteprestinne. En vestalinne med lyster, som kan gjøre oss alle til keisere. Hun tvinger frem i oss en Pontifax Maximus, med begjær om lindring og nytelse. For noen altfor sur, for andre igjen for søt. Kanskje har de på sitt vis rett alle sammen. Fo


Vårsol i et lite glass
Været er når alt kommer til alt en relativt fåfengt bekymring. For sitter ikke våren tross alt mellom ørene? The Beast from the East må gjerne herje Europas byer, og bevares, snøen må bare dale så heftig den klarer den lille tiden som er igjen. Tider som disse krever en dose britisk stoiskhet og innsatsvilje. Knytter man sin jumbo-tversoversløyfe og bestiller en ekstra tørr martini under plamene på Theatercaféen før middag, så spirer det og gror selv i den forfryste norske fo


Påfugl i vinterland
Inntil for to dager siden hadde jeg ikke hatt ski på bena (sic!) på 28 år. Jeg har ikke gått direkte inn for det, nei sant å si har det gått helt av seg selv, idet vi på østlandet stort sett er velsignet med lite snø. Som litteraturinteressert har jeg dessuten kommet unna med å sitte inne foran peisen med en bok ved de få anledningene jeg har søkt opp i fjellene med slekt og venner, og det var ikke før jeg fikk en sønn med delvis motstridende interesser at jeg vurderte det so


Sunday BBQ
Direkte frodig kan man kanskje ikke si at hun er, april, når hennes grønnfarve hvert år på en nesten naturstridig måte arbeider med å overvinne de brune og grå restene av vinter. April sliter i begynnelsen merkbart, men med ett er det som om allting løsner for både mennesker og natur: Det er vår. På dette tidspunktt starter den tweedske husholdning sin BBQ-sesong. Tradisjonen med søndagsgrilling har jeg tatt med meg fra min far, som nok opplevde grillen som en inngangsport mo


Et smørbrød til far
Livet som gressenkemann har utvilsomt både fordeler og ulemper, og at en husholdnings fulle ansvar for en tid plutselig skal hvile på ens stakkars skuldre kan tidvis virke tyngende. Selv om en og annen hjelpende hånd fremdeles riktignok kan tenkes å komme kikkende innom, for eksempel gressenkemannens mor eller kanhende også vaskehjelpen, er det dessverre bare å innse at tiden for husmorvikarer ugjenkallelig er forbi. Gressenkemannen må derfor tenke nytt og tilpasse seg, og et


Evig gin o'clock
Den internasjonale gin & tonic-dagen forløp relativt stille og rolig selv her i det tweedske hjem, men at den måtte respekteres og endog markeres med en og annen smaksprøve var fra begynnelsen av hevet over enhver tvil. Jeg gjorde derfor de nødvendige foranstaltninger, kjøpte inn noen forskjellige typer gin og ditto tonic med tilbehør, og inviterte stipendiaten til det på forhånd avtalte tidspunkt for gin o'clock. Gin er som kjent ikke bare gin og tonic er langt fra bare toni


En pjolter for vår tid
Det er ingen hemmelighet hva den tweedske offisielle drikk må være, om man først engang skal gjøre seg den umake å velge mellom all verdens herligheter. At denne moderne pjolter har en viss helsefremmende effekt, begrenset til det mentale og dersom inntatt i moderate mengder, er det liten tvil om, og selv om man skal være forsiktig med å gjøre seg skyldig i å forherlige effekten av noen slags alkohol vil man ikke finne en dag det passer seg bedre å slå et slag for den vederkv


Paris eller London?
Om man nå skulle forsøke seg på en liten sammenligning mellom Europas rivaliserende hovedsteder og velge seg ut en favoritt, gjelder det å se nøkternt på saken før man bestemmer seg. Hva er viktig for en i en storby? Ally Biring, en student ved The London College of Communications, laget i 2013 en fiffig infografikk som på en morsom måte oppsummerer forskjellene mellom de to byene. Det første man bør ta for seg er størrelsen. Paris får plass på under ti prosent av Londons are


Hvor spiser en flanør?
Når man flanerer storbyer rundt omkring i verden kan man lett komme til å møte seg selv og sin egen uforutsigbarhet i døren. Hvor spiser man sine måltider? En flanørs natur er slentrende og tilfeldig, og er man enkel i kosten og trives med det meste, går alt som regel bra. En flanør er imidlertid sjelden så enkel i kosten, man er da vitterlig ikke på loffen og hans nese er dessverre innstilt på kvalitet og det beste av hva storbyen kan tilby. Dette krever planlegning. Å tilfe


Afternoon Tea
Palmesøndag tilbragte vi noen timer hos Sketch i Mayfair, et stilisert paradis for kunstelskere med sans for søte kaker og cocktails. Jeg bestilte en Old Fashioned i baren, og vips! ble verden rosa. Og la oss være ærlige. Hvem liker ikke for noen timer illusjonen om en helt rosa tilværelse? Sketch er Betty Drapers verden, et perfekt og kunstig univers av lykke, brutt opp av de hundrevis av ironiske strektegninger som dekorer veggene. Omkring oss myldret vakre servitører målre