Första vackra dan i maj
Å befinne seg på et torv første mai, der tilfeldigvis første mai-toget, første mai-talerne og et iskremspisende og solnytende publikum også befant seg, enten nettopp for å nyte iskremen eller solen eller også de politiske spissfindigheter som likesom regnet ned over torvet, kan være en ganske eiendommelig opplevelse. Partiavisenes tid er som kjent forbi, og jeg som ikke var politisk aktiv da den fremdeles ikke var det, stilte i likhet med andre, ja jeg hadde nært sagt med mine 36 år, unge og lovende, med et noe utrent øre for den mangelen på nyanser som gjorde seg bemerket fra både appellanter og hovedtalere. Med snart fire år på et bystyresete kunne man kanskje tenke seg at unyansert argumentasjon er noe ganske ordinært, men jeg opplever tvert imot at mine politiske meningsmotstandere i det daglige fremstår som reflekterte og etterretlige satt opp mot den forestilling som ble fremført på byens torv denne dagen. Det var som å åpne en avis hvor en tredjedel eller halvparten av ordene tidvis var fjernet, og virkeligheten på denne banale, men ikke spesielt troverdige måte, var endret. Retoriske grep som syntes hentet rett ut fra Orwells Kamerat Napoleon lot til å underholde og begeistre fremfor å skremme publikum, om det da ikke kanhende bare var den deilige iskrem og den etter en lang gråværsperiode vederkvegende sol som gledet slik på denne første vakre dag i mai. –Det finnes ikke noe vi eller dem, ropte de. Det finnes bare vi! Skjønt det gjaldt nok ikke meg, for hørte jeg riktig mellom linjene var jeg knapt velkommen til å beholde bystyresetet. Alt det gamle vi med jorden jevner, sang de, og selv om jeg i det minste syntes tydelig å hørt dette i bystyresalen i forbindelse med enkelte bevaringssaker, kunne jeg nok ikke føle meg helt trygg på at det ikke nettopp idag var jeg som var det gamle og skulle være gjenstand for en slags jevning. Men så kom regnet over torvet, og alle ble spredt hver til sitt og var gemyttlige igjen, og når man snakket med folk i gatene som kom derfra, og med dét vendte et blad i avisen, var de fleste ordene allerede tilbake på plass.
