

2015 Revisited
Den oppmerksomme leser vil ha lagt merke til at jeg på visse områder er en konservativ mann som mener at tradisjoner er til for å holdes i hevd. En slik tradisjon er hvert år å se tilbake på det som har vært samt å gjøre et forsøk på ærlig gjengivelse av dets høydepunkter. Disse høydepunktene er ikke tilfeldig valgt; tradisjonen byr meg å gi jeg ordet til en av den svenske bloggosfæres fremste kvinnelige representanter og gjenbruke spørsmålene hun i samme ærend har stilt seg


Pølsemannen Tweeds
Ikke alle dager kan være grilldager, selv ikke en varm junidag etter en grufull vår. Ihvertfall ikke for samfunnsengasjerte mennesker, for som de aller fleste vet måles ikke samfunnsengasjement i antall avissider lest per dag, men i antall møtekvelder i uken. Dem er det fremdeles en god del av selv på forsommeren, og man må derfor en sjelden gang ty til enklere løsninger. Enkle løsninger betyr selvsagt ikke at det er lov å senke kvalitetskravene, og et utmerket alternativ set


Sunday BBQ
Direkte frodig kan man kanskje ikke si at hun er, april, når hennes grønnfarve hvert år på en nesten naturstridig måte arbeider med å overvinne de brune og grå restene av vinter. April sliter i begynnelsen merkbart, men med ett er det som om allting løsner for både mennesker og natur: Det er vår. På dette tidspunktt starter den tweedske husholdning sin BBQ-sesong. Tradisjonen med søndagsgrilling har jeg tatt med meg fra min far, som nok opplevde grillen som en inngangsport mo


Et smørbrød til far
Livet som gressenkemann har utvilsomt både fordeler og ulemper, og at en husholdnings fulle ansvar for en tid plutselig skal hvile på ens stakkars skuldre kan tidvis virke tyngende. Selv om en og annen hjelpende hånd fremdeles riktignok kan tenkes å komme kikkende innom, for eksempel gressenkemannens mor eller kanhende også vaskehjelpen, er det dessverre bare å innse at tiden for husmorvikarer ugjenkallelig er forbi. Gressenkemannen må derfor tenke nytt og tilpasse seg, og et


Bypåske i provinsen
Fjell og sne er ikke noe for østfoldingen, hørte jeg på radio en gang. Og for en åpenbarelse! Endelig følte jeg at det var her jeg hørte hjemme. Jeg har aldri forstått den absurde tilbøyeligheten mot å reise avsted etter vinteren når våren endelig har kjempet seg frem, og selv om jeg nok helst ville tilbragt tiden i en enda større by er Fredrikstad-påsken slett ikke så ille. Spesielt ikke på sykkeltur mot en sen lunsj, etter en lang og rolig formiddag tilbragt på mitt leie av


Paris eller London?
Om man nå skulle forsøke seg på en liten sammenligning mellom Europas rivaliserende hovedsteder og velge seg ut en favoritt, gjelder det å se nøkternt på saken før man bestemmer seg. Hva er viktig for en i en storby? Ally Biring, en student ved The London College of Communications, laget i 2013 en fiffig infografikk som på en morsom måte oppsummerer forskjellene mellom de to byene. Det første man bør ta for seg er størrelsen. Paris får plass på under ti prosent av Londons are


Hvor spiser en flanør?
Når man flanerer storbyer rundt omkring i verden kan man lett komme til å møte seg selv og sin egen uforutsigbarhet i døren. Hvor spiser man sine måltider? En flanørs natur er slentrende og tilfeldig, og er man enkel i kosten og trives med det meste, går alt som regel bra. En flanør er imidlertid sjelden så enkel i kosten, man er da vitterlig ikke på loffen og hans nese er dessverre innstilt på kvalitet og det beste av hva storbyen kan tilby. Dette krever planlegning. Å tilfe


Afternoon Tea
Palmesøndag tilbragte vi noen timer hos Sketch i Mayfair, et stilisert paradis for kunstelskere med sans for søte kaker og cocktails. Jeg bestilte en Old Fashioned i baren, og vips! ble verden rosa. Og la oss være ærlige. Hvem liker ikke for noen timer illusjonen om en helt rosa tilværelse? Sketch er Betty Drapers verden, et perfekt og kunstig univers av lykke, brutt opp av de hundrevis av ironiske strektegninger som dekorer veggene. Omkring oss myldret vakre servitører målre


Bye Bye Birdie
For en som alltid har foretrukket Paris er ikke London så lett å få taket på. Etter et par dager i storbyen slår det meg, at der Paris er Händel er London Bach, med sin renere men likevel tidvis imponerende pompøsitet, ispedd lange og kjedelige passasjer. Men likesom hos Bach har disse passasjene sin skjønnhet. Bydelen Shoreditch er en av disse, tradisjonelt oppfattet som et slitent østkanstrøk men nå i likhet med Grünerløkka blomstret opp til et attraktivt bo- og leveområde,


Kulturfestfamilien
Kulturfestdireksjonen trådte fredag sammen for å samtale om programmet for den kommende Tweeds Kulturfest, og som alltid etterstrebet vi, som alle i henhold til den tweedske filosofi bør gjøre når man planlegger sine festligheter, å kombinere hardt tankearbeid med utmerket mat og drikke. I motsetning til hva man kanskje kunne tro holder direksjonen en uformell tone seg imellom, og samtlige rundt bordet er nærmest som familie å regne. Alt dette i kombinasjon er nemlig hemmelig