Pølsemannen Tweeds
Ikke alle dager kan være grilldager, selv ikke en varm junidag etter en grufull vår. Ihvertfall ikke for samfunnsengasjerte mennesker, for som de aller fleste vet måles ikke samfunnsengasjement i antall avissider lest per dag, men i antall møtekvelder i uken. Dem er det fremdeles en god del av selv på forsommeren, og man må derfor en sjelden gang ty til enklere løsninger.
Enkle løsninger betyr selvsagt ikke at det er lov å senke kvalitetskravene, og et utmerket alternativ sett fra en matglad flanørs side, er den evige klassiker over hele den vestlige verden: Pølse i brød.
Nå er det kanskje ingen overraskelse at jeg er en pølseelsker. Jeg tror hvem som helst som spankulerer forbi på gaten nok tenker at «der går en pølseelsker», men er det det eneste de tenker skal jeg sannelig ta det som et kompliment. Men tro nå endelig ikke at pølselidenskap kommer helt av seg selv. Nei, man må kjenne sin pølse, som det heter – både lokale, nasjonale og ikke minst internasjonale pølseslag må prøves og evalueres før man finnes sin favoritt.
Når man først har gjort det, er saken enkel. Man koker opp vann med buljong, løk og laubærblader og lar pølsene trekke i det nykokte brygg. Nå vil pessimisten innvende at pølsene ikke vil smake bedre av at vannet er velkrydret, men ta ingen videre notis av dét. Vannet dufter nemlig herlig over hele kjøkkenet, og dette er minst halve poenget.
Servér utendørs, legg pølsen i et nylig varmet pølsebrød og påfør ønsket mengde ketchup og sennep. Varier gjerne sennepslag etter humør, men bli for all del ikke sur selv om du spiser Colman's.
Og det aller viktigste: Spis ute i solen – og hast så avsted til møtet. God middag!
