Bye Bye Birdie
For en som alltid har foretrukket Paris er ikke London så lett å få taket på. Etter et par dager i storbyen slår det meg, at der Paris er Händel er London Bach, med sin renere men likevel tidvis imponerende pompøsitet, ispedd lange og kjedelige passasjer. Men likesom hos Bach har disse passasjene sin skjønnhet.
Bydelen Shoreditch er en av disse, tradisjonelt oppfattet som et slitent østkanstrøk men nå i likhet med Grünerløkka blomstret opp til et attraktivt bo- og leveområde, med utesteder og restauranter på rekke og rad. Og i Shoreditch kvartet vi årets påskekylling.
Bird har spesialistert seg på forhenværende frittgående og nå mer frityrstekt kylling i de fleste varianter, i tillegg til annen amerikanskinspirert mat som sliders og hamburgere samt en helt adekvat utstyrt cocktailbar. Med andre ord, et helt ideelt sted å slå seg ned et par timer for noen med mine tilbøyeligheter. Stedet utmerket seg også med god service, og dem som måtte ha behov for glutenfrie alternativer kan trygt henvende seg her.
Menyen er ikke spesielt variert; det er stort sett herlig fritert kjøtt i ulike varianter det går i, i tillegg til fritert (?) vaffel, fritert pickles, fritert pommes frites (sic), m.m. Men salaten man kunne bestille ved siden av var frisk og fin, og et godt supplement til mitt åpenbare valg: The Whole Chicken.
Baren var enkel, men god. Én type gin, én type bourbon, én type vodka, en mengde vin og drøssevis med øl. Jeg forsøkte med på en Shoreditch Blonde til maten etter en Gin & Tonic eller to, og avsluttet med en bourbon etter maten.
Shoreditch besøkes gjerne igjen.
