Tweeds' råd for virkelyst og bedret helse
Iår har jeg bestemt meg for å redusere antall nyttårsforsetter til et minimum. Det er ganske kløktig, rent psykologisk, idet man på denne måten går inn i det nye året med full kontroll og vissheten om at man skal gjøre det bedre enn ifjor, selv om de fleste laster skulle finne på å bli med over på den andre siden av nyttårsfeiringen. Dette betyr selvsagt ikke at årets forsetter blir noen som helst slags dans på roser – da ville man ikke hatt behov for dem i utgangspunktet.
Forsett I: Lytte mer til radio
Jeg er allerede godt igang, siden jeg helt fra barnsben av har hatet første nyttårsdag som pesten, og lyden av nyttårskonsert og nyttårsrenn gir meg søndagsdepresjoner ut av en annen verden. Redningen ble NRK Jazz. Og siden jazz har en tendens til å sette blodet i kok, endte jeg opp med et sjeldent anfall av virkelyst og bevegelsestrang i den grad at jeg ikke kunne unngå å spasere inn i Gamlebyen og til kontoret. Sålangt har radio altså vist seg å være inspirerende, og jeg har allerede kunnet høste fruktene av et godt forsett i form av en ren skrivebordsoverflate.
Et godt tips til andre som kunne tenke seg forsetter som går i lignende retning er podkaster. Podkastlytting er en utmerket måte å lytte til radio selv om man skulle finne på å sove, sitte i møter, være forstyrret av lyden av barneprogrammer på fjernsyn eller av andre årsaker indisponert for radiolytting akkurat idet det aktuelle programmet skulle gå. Selv har jeg funnet å kunne lytte meg opp på amerikansk politikk denne høsten nettopp ved hjelp av podkaster, nemlig Bergens Tidenes En podkast om amerikansk politikk med Christina Pletten og Helge O. Svela, og ampol.nos #ampolcast med Helene Megaard og Are Tågvold Flaten, som begge på hver sine måter bidrar til innsikt om verdens største politiske roadshow.
Forsett II: Røke mer cigar
Det høres kanskje ut som en lissepasning til seg selv (uten at jeg egentlig noengang har hatt full oversikt over hva en lissepasning betyr), men med temperaturer ned mot det helt ulevelige store deler av året og en kultur der innendørs røkning av cigarer dessverre ikke lenger er comme il faut er ikke alt like enkelt for cigarrøkeren. Riktignok har jeg et eget lite kontor i hjemmet der jeg kan fyre opp, men når cigarene kommer opp i en viss størrelse er det ikke fritt for at man i lengden røker seg selv ut av sitt eget værelse. Selv plantene bærer et visst preg av dette. Mitt forsett om mer cigarrøkning bærer derfor med seg et biprodukt av økt friluftsliv.
Fjorårets julegaver la også forholdene til rette for mitt nye forsett. I tillegg til litt mer å fyre opp fikk nemlig jeg et etui i skinn, i hvilket man kan frakte et par, tre cigarer til og fra kontor eller festligheter, og endatil en liten reisehumidor helt utmerket for en weekend utenbys.
Cigarrøkning egner seg også nærmest ideelt til lettere mosjonering, ikke minst på grunn av de ulike cigarstørrelsenes egnethet til å fastslå turens lengde. Føler man seg litt lat men likevel vil våge seg ut på en nyttårspromenade kan man gå seg en snill og forsiktig perla eller en petit robusto. Behøver man derimot en lengre spasertur kan en robusto eller en petit corona vurderes, eller kanskje, alt etter almentilstand og kondisjon selvfølgelig, til og med en stor piramide. Selv tenkte jeg å gå meg en helt ordinær wide churchill.
God søndag!
