Når alt kommer til alt
Livsnytere nyter ikke livet helt uten videre. Det rene, enkle livsnyteriet er forbehold helt andre mennesker, mens det for en bon viveurs urolige hjerte må noe mer til, ja en slags innbilt merverdi, om man vil. Innbilt siden gjenstanden for denne merverdien ikke alltid er den samme og ikke alltid kan levere til den samme verdien hver gang og som derfor må varieres. En god pipe og en klaverkonsert av Mozart på øret, et lite glass, en solfylt plass. En fyllepenn og en notatbok, en hatt av strå, en fluktstol blå.
Om sommeren og om våren er kravene til variasjon mindre, kort og godt fordi sommeren rent faktisk er en bedre tid å leve. Man klarer seg lenge med sol og varme og villandens elvekrysning betraktet fra en benk, mens man på vinteren bent frem ville omkomme, simpelthen av å oppholde seg for lenge ved samme benk. Det er klart det gjør en forskjell, vissheten av å skulle omkomme av å betrakte villenders elvekrysning fra en benk. Hvem som helst får høye skuldre av slikt.
