Søk blant emneord
Please reload

Under overflaten

18.4.2014

Min stedsans har aldri vært blant mine mest utviklede, og storbyopplevelsene har fått en helt ny dimensjon etter at smarttelefoner med kartfunksjon inntok livet mitt. Metroen i Paris har jeg imidlertid alltid likt (om enn med en viss ambivalens), om jeg roter meg aldri så mye bort i virvarret av de forskjellige stasjonene og valgene av hvilken sortieport jeg bør velge å stige opp gjennom. Det betyr tross alt ikke så mye for oss med dårlig utviklet stedsans, vi vet sjelden hvor vi er uansett og er vant til å gå noen runder ekstra.

Det er fascinerende hvor annerledes det er der nede og hvor store kontrastene er til det overfladiske Paris; arkitekturen og mylderet, elegansen og duftene er erstattet med ren funksjon og effektivitet, og det umiddelbare ubehaget av mennesker som befinner seg altfor nært innpå, helt inne i sine selv og på vei til sine egne liv, er påfallende.

Foran meg på toget mot Charles de Gaulle - Étoile satt det en ung gutt og noterte rapptekster i en skriveblokk fra Moleskin. Jeg har også en slik skriveblokk som jeg bruker til å notere idéer med, og jeg funderte på hvor like eller ulike tekstene vi skribler ned i bøkene våre kunne være. Kanskje han også egentlig er en livsnyter og flanør, som drømmer seg vekk fra hverdagslivet? Han i Paris, jeg i en norsk småby.

Oppe igjen. Men er det drøm eller virkelighet? 

 

Please reload

Elsk meg imorgen

1/3
Please reload

Sosiale medier
  • Facebook Classic
  • Twitter Classic
  • Instagram App Icon

© 2018 Tweeds & Co.