Tweeds

Seks franske bøker har det blitt i sommer, etter at jeg ved et innfall bestemte meg for at alle bøkene jeg leste etter Pär Lagerkvists Gäst hos verkligheten skulle være franske. Min fransk begrenser seg riktignok til å forstå bruddstykker av enkelte gastronomiske ord og uttrykk man kan finne igjen på en gjennomsnittlig à la carte-meny, men godt støttet av gode oversettere har jeg likefullt satt til livs en god bit av det franske kulturlandskap iform av mer eller mindre utmerk

Fjell og sne er ikke noe for østfoldingen, hørte jeg på radio en gang. Og for en åpenbarelse! Endelig følte jeg at det var her jeg hørte hjemme. Jeg har aldri forstått den absurde tilbøyeligheten mot å reise avsted etter vinteren når våren endelig har kjempet seg frem, og selv om jeg nok helst ville tilbragt tiden i en enda større by er Fredrikstad-påsken slett ikke så ille. Spesielt ikke på sykkeltur mot en sen lunsj, etter en lang og rolig formiddag tilbragt på mitt leie av

Om man nå skulle forsøke seg på en liten sammenligning mellom Europas rivaliserende hovedsteder og velge seg ut en favoritt, gjelder det å se nøkternt på saken før man bestemmer seg. Hva er viktig for en i en storby? Ally Biring, en student ved The London College of Communications, laget i 2013 en fiffig infografikk som på en morsom måte oppsummerer forskjellene mellom de to byene. Det første man bør ta for seg er størrelsen. Paris får plass på under ti prosent av Londons are

Inngangen til det nye året nærmer seg, og tradisjonen tro oppsummerer jeg det gamle ved å la meg inspirere av den svenske bloggsfæres vakre blondiner og publisere en årssammenfatning ved romjulstider. Denne gangen har valget falt ned på SVTs egen Ebba von Sydow, som igjen har latt seg inspirere av vidunderlige Clara, som den oppmerksomme leser kanskje husker var inspirasjonen til fjorårets beskjedne oppsummering her på Tweeds. I henhold til sedvanen beholder jeg det svenske s

How to be a parisian wherever you are het en bok jeg kjøpte i Paris forrige uke. Boken var ikke til meg, tipsene i den forutsetter dessverre at man er kvinne, men likevel tiltrakk tittelen meg. Er det ikke dypest sett det man vil? Er det ikke egentlig et livsfilosofisk spørsmål? Kan du ikke dra til Paris, må Paris komme til deg. Problemet er selvsagt at kun Paris er Paris. Hvordan kan man være pariser når man sitter i en mellomstor norsk by med vinteren tre kvarter unna? Ma

Ofte er det slik at man til det første stedet man virkelig oppdager i en fremmed by for alltid vil ha et personlig forhold, og i Paris finnes det for meg to slike steder. Etter å ha vandret omkring en lang stund etter ankomst første gang vi kom til byen, stedville og slitne og med et fra sult hurtig dalende humør, kom vi omsider til en liten café, nærmest en oase i Saint Germains ørken av for ettermiddagen stengte gallerier, med det talende navnet L'Esperance. På denne håpets

Min stedsans har aldri vært blant mine mest utviklede, og storbyopplevelsene har fått en helt ny dimensjon etter at smarttelefoner med kartfunksjon inntok livet mitt. Metroen i Paris har jeg imidlertid alltid likt (om enn med en viss ambivalens), om jeg roter meg aldri så mye bort i virvarret av de forskjellige stasjonene og valgene av hvilken sortieport jeg bør velge å stige opp gjennom. Det betyr tross alt ikke så mye for oss med dårlig utviklet stedsans, vi vet sjelden hvo

Det er tross alt ikke alle ting franskmennene gjør bedre enn resten av verden. Noe så tilsynelatende enkelt som en Dry Martini er stadig gjenstand for hodebry hos flere av de parisiske kelnere jeg har truffet på min vei, og forrige gang jeg var i byen måtte jeg til overmål lære en ellers søt og hyggelig hotellvertinne å lage en gin & tonic. Men når det kommer til thé, briljerer franskmennene med sitt raffinement. Jeg besøkte Mariage Frères, et av de tradisjonsrike franske thé

Forleden dag spaserte jeg opp Rue de Clere i Paris for å kikke på markedet der og ta en kaffe på en av de sjarmerende fortauscaféene. Da så jeg en ung herremann spankulerende forbi, elegant antrukket i smale bukser og moteriktig jakke, og til min forbløffelse iført mine kronetøfler fra Church's. Ute! Jeg har alltid følt meg hjemme i Paris, men dette var selve bekreftelsen på at mitt naturlige habitat er et eller annet sted mellom Marais og Champ de Mars. Paris har da også mye