We'll always have Paris
Ofte er det slik at man til det første stedet man virkelig oppdager i en fremmed by for alltid vil ha et personlig forhold, og i Paris finnes det for meg to slike steder. Etter å ha vandret omkring en lang stund etter ankomst første gang vi kom til byen, stedville og slitne og med et fra sult hurtig dalende humør, kom vi omsider til en liten café, nærmest en oase i Saint Germains ørken av for ettermiddagen stengte gallerier, med det talende navnet L'Esperance. På denne håpets café fikk vi stillet de nødvendigste primærbehov og med det hatt vårt aller første møte med det franske cafékjøkkens kulinariske enkelhet i form av en grillet kylling. For andre forbipasserende er den kanskje ikke noe spesielt å se til, med sitt for det meste franske klientell og alderdommelige utseende, men for oss ble møtet med L'Esperance selve møtet med Paris og de som lever sine liv der. L'Esperance er for evig et magisk sted.
Litt senere samme dag fant vi Luxembourghaven, med sine tidlig i april blomstrende magnoliaer og yrende parisiske parkliv. For to unge mennesker som ikke mange timene tidligere hadde forlatt et Oslo i sne var forelskelsen derfor uungåelig. I Luxembourghaven kan man velge å sitte rundt omkring i parken, på dertil egnede stoler av komfortabel standard, eller man kan som vi gjorde ta et glass eller en kaffe på den lille paviljongcaféen i skyggen av de grønne trær.
Ti år etterpå hadde vi selskap at et nytt familiemedlem, som typisk for sin alder og sin generasjon har mindre sans for cafélivets gleder enn vi. Luxembourghaven har likevel mye å by på, og spesielt populær blant de små er aktivteten rundt den store fontenen, der man for et moderat beløp kan leie fiffige seilbåter man setter i bevegelse ved hjelp av en pinne. En hel masse energi brukes opp ved å løpe rundt denne fontenen for å kunne ta imot båtene på den andre siden, og der fikk dere ferierende foreldre og barn i Paris et aldri så lite tips.
En avril, ne te découvre pas d'un fil, heter det pessimistisk på grunn av aprils uforutsigbare vær i Frankrike. Opphavsmannen til uttrykket har neppe besøkt Norge i april, og de fleste nordmenn som besøker Luxembourghaven i april stiller seg nok uforstående til advarselen. Likevel viderebringes den herved: I april bør du ikke kle av deg så mye som en tråd.