Tweeds

I bunn og grunn har jeg aldri tenkt på meg selv som en koselig type. Du vet, en slik person som trekker på seg ullsokkene 1. september, tenner i peisen, trekker pleddet godt over seg og koser seg med bøkene sine helt til gjøken galer litt ut i mai engang. Og drikker te. Jeg for min del synes formaliteter er helt topp, setter pris på etternavn og tredjepersons omtale, bruker røkejakker og kronetøfler og slapper best av i omgang med folk, folk uten ullsokker og pledd. Og jeg dr

Om man nå skulle forsøke seg på en liten sammenligning mellom Europas rivaliserende hovedsteder og velge seg ut en favoritt, gjelder det å se nøkternt på saken før man bestemmer seg. Hva er viktig for en i en storby? Ally Biring, en student ved The London College of Communications, laget i 2013 en fiffig infografikk som på en morsom måte oppsummerer forskjellene mellom de to byene. Det første man bør ta for seg er størrelsen. Paris får plass på under ti prosent av Londons are

Når man flanerer storbyer rundt omkring i verden kan man lett komme til å møte seg selv og sin egen uforutsigbarhet i døren. Hvor spiser man sine måltider? En flanørs natur er slentrende og tilfeldig, og er man enkel i kosten og trives med det meste, går alt som regel bra. En flanør er imidlertid sjelden så enkel i kosten, man er da vitterlig ikke på loffen og hans nese er dessverre innstilt på kvalitet og det beste av hva storbyen kan tilby. Dette krever planlegning. Å tilfe

Normalt på en søndags formiddag pleier jeg å slå ihjel tiden etter frokost med å slå opp Pinterest og studere ulike bilder av gin. Eller av Paris, de to kategoriene lokker begge frem endorfinene og slår ihjel antydningen til søndagsdepresjon som uten unntak forstyrrer helligdagsidyllen her i provinsen. Men ikke når årets første vårdag avlyses på grunn av sludd, regn og vind og ødelegger alle planer om uteliv og istedrikking på balkongen, drømmene om en sval søndags ettermidda

Inngangen til det nye året nærmer seg, og tradisjonen tro oppsummerer jeg det gamle ved å la meg inspirere av den svenske bloggsfæres vakre blondiner og publisere en årssammenfatning ved romjulstider. Denne gangen har valget falt ned på SVTs egen Ebba von Sydow, som igjen har latt seg inspirere av vidunderlige Clara, som den oppmerksomme leser kanskje husker var inspirasjonen til fjorårets beskjedne oppsummering her på Tweeds. I henhold til sedvanen beholder jeg det svenske s

På et hotellrom i Paris nådde mitt forhold til Siri Hustvedt et vendepunkt. Etter å ha kjedet meg gjennom omtrent halvparten av den siste romanen hennes la jeg den til side til fordel for Herman Hesses Narsiss og Gullmunn, en bok jeg har lest før og ofte har tenkt å skulle lese igjen. Hustvedts bok The Blazing World hadde jeg lest til og fra siden juli, og når den av ulike årsaker, som for eksempel at jeg har sett for mye på serier på Netflix og Spotify og har vært generelt u

How to be a parisian wherever you are het en bok jeg kjøpte i Paris forrige uke. Boken var ikke til meg, tipsene i den forutsetter dessverre at man er kvinne, men likevel tiltrakk tittelen meg. Er det ikke dypest sett det man vil? Er det ikke egentlig et livsfilosofisk spørsmål? Kan du ikke dra til Paris, må Paris komme til deg. Problemet er selvsagt at kun Paris er Paris. Hvordan kan man være pariser når man sitter i en mellomstor norsk by med vinteren tre kvarter unna? Ma

»Efter Paris hade London samma verkan på mig som när man en glödhet dag plötsligt träder inn i skuggan: i första ögonblicket går en rysning genom kroppen, men snart vänjer sig ögon och sinnen.« Stefan Zweig, Världen av igår. #bøker #paris #london

Ofte er det slik at man til det første stedet man virkelig oppdager i en fremmed by for alltid vil ha et personlig forhold, og i Paris finnes det for meg to slike steder. Etter å ha vandret omkring en lang stund etter ankomst første gang vi kom til byen, stedville og slitne og med et fra sult hurtig dalende humør, kom vi omsider til en liten café, nærmest en oase i Saint Germains ørken av for ettermiddagen stengte gallerier, med det talende navnet L'Esperance. På denne håpets

Min stedsans har aldri vært blant mine mest utviklede, og storbyopplevelsene har fått en helt ny dimensjon etter at smarttelefoner med kartfunksjon inntok livet mitt. Metroen i Paris har jeg imidlertid alltid likt (om enn med en viss ambivalens), om jeg roter meg aldri så mye bort i virvarret av de forskjellige stasjonene og valgene av hvilken sortieport jeg bør velge å stige opp gjennom. Det betyr tross alt ikke så mye for oss med dårlig utviklet stedsans, vi vet sjelden hvo