Tweeds

Bystyret hadde sitt budsjettmøte igår. Der la jeg frem Høyres forslag til budsjett for kultur, miljø og byutvikling, som i stor grad følger linjene fra handlingsplanforslaget fra juni. Kultur er valgt til å være en av de tre viktigste drivkreftene for kommunen, Kunnskap, Kultur og Klima, og skal dette være noe annet enn bokstavrim til bruk i presentasjoner må vi forsøke å få så mye som mulig ut av en ramme som i utgangspunktet er for liten. Målt opp mot rådmannens opprinnelig

Gamlebyen ligger som en idyllisk oase bak sine grønne voller. Den er vakker, velholdt og fylt med aktører som vil den vel. Gamlebyen som kulturminne har det godt. Det er derfor lett å tenke seg at Gamlebyen alltid har fremstått i den skikk den gjør idag, og at bevaringsarbeidet i Gamlebyen må regnes som en hobbyvirksomhet fundert på historieinteresse eller foreningsiver. Dette bildet tåler en revisjon. Den moderne utviklingen av Gamlebyen foregikk opp til krigens dager, og

Hva er vel sommeren, om ikke et kompromissløst bilde på tidens gang? Vi sitter i våre hager med jordbær mellom tennene, mette av sol eller lengtende til sol alt ettersom hvor man befinner seg i verden, vi leser lange bøker med minimalt innhold for virkelig å få avkobling, helt uten øye for at det er påkobling de fleste av oss egentlig trenger. Ferien er likesom nettopp begynt, og man har akkurat senket skuldrene idet bjerken plutselig er gul. Og vips! Så er det jul. Dyp er

Dersom man i løpet av de siste månedene har begitt seg mot Gamlebyen per bil vil man ha lagt merke til at gravearbeider sperrer halvparten av den siste lille strekningen fra Torsnesveien og inn mot festningsbyen. Utfordringene dette medfører for handelsdrivende har sendt ringvirkninger ut i mediene, og leder oppmerksomheten mot spørsmålet stadig flere besøkende stiller seg: Bør det egentlig være biltrafikk i Gamlebyen? Spørsmålet må stilles i et videre perspektiv. Gamlebyen

P R O L O G. Ifjor på denne dato holdt jeg min første og kanskje siste appell på et første mai-arrangement. Budskapet var klart: Det er ikke alltid de røde kjemper de svakestes kamp mot de sterke, og vi må ikke se oss blinde på politiske farger. I den lille byen vår er dette fremdeles aktuelt, her hvor de styrende partier kjemper næringsinteressenes sak når det kommer til vern og byutvikling, og hvor markedsinteresser, ikke kultur, er utslagsgivende for hva man er for ell

Etter et seks timers seminar hos Rikantikvaren, hvor Fredrikstad og dens borgeres beste som vanlig satt i høysetet, var tiden endelig inne for å tenke litt på meg selv. Som vanlig når jeg endelig tenker på meg selv er mat og drikke involvert i ikke ubetydelige mengder, og derfor gikk turen for første gang til den lille og svært sjarmerende restauranten Kolonialen i Sofies gate, etter anbefaling fra en god venninne med sansen for livet og kunsten og sjarmerende spisesteder. De