Tweeds

Gamlebyen preges av manglende oppfølgning og forsvinnende liten interesse fra det politiske flertallet. Festtaler og evige utviklingsplaner er ikke nok. Både det politiske flertallet og administrasjonen i Fredrikstad kommune er stolte av Gamlebyen som kulturminne. Ved første øyekast er det også bred politisk enighet om at bevaring er det viktigste premiss for utvikling i Gamlebyen. Men ser vi på enkeltvedtak og daglig oppfølgning er saken en annen. Evigvarende problemstilling

Bystyret hadde sitt budsjettmøte igår. Der la jeg frem Høyres forslag til budsjett for kultur, miljø og byutvikling, som i stor grad følger linjene fra handlingsplanforslaget fra juni. Kultur er valgt til å være en av de tre viktigste drivkreftene for kommunen, Kunnskap, Kultur og Klima, og skal dette være noe annet enn bokstavrim til bruk i presentasjoner må vi forsøke å få så mye som mulig ut av en ramme som i utgangspunktet er for liten. Målt opp mot rådmannens opprinnelig

Flyveblader kalles de, men de flyr ikke av seg selv. Det er i det store og hele få ting som gjør seg selv når man arrangerer kulturfest, og når den fjerde kulturfesten om få dager er virkelighet kommer heldigvis ikke dét som noen overraskelse. Baren skal rigges, drikkevarer skal kjøpes inn, deltagere skal bookes, nye deltagere skal bookes når de deltagerne som først var booket måtte trekke seg, møter skal avholdes, markedsføringen skal planlegges og journalister skal sjarmere

Fire år går fort, og om få dager er kampen om mitt og alle andres bystyreseter allerede igang for alvor. Blir jeg gjenvalgt? Spørsmålet man kan stille seg er om det er noe poeng i å bli gjenvalgt. Eller rettere sagt, om det er et poeng i at nettopp jeg blir gjenvalgt, med de verdier, den bakgrunnen og de holdninger nettopp jeg har. Man stemmer på et parti, og det er vel et poeng at dette partiet skal fremstå som slagkraftig og enhetlig opp mot de andre partier? Spørsmålet er

Som ved et lykketreff hadde jeg tidlig igår formiddag forvekslet tidspunktet for en avtale, beklageligvis ikke helt utypisk for en som tidvis gjør seg skyldig i slurv hva angår å føre sine avtaler inn i kalenderen, og siden det tilfeldigvis forholdt seg slik at avtalen skulle finne sted på Selbak var den heldige konsekvens at jeg kunne innta min formiddagsmat på en benk på Selbak torv. Heldigvis har jeg vært ute en vårformiddag før, og vet hvor jeg skal henvende meg for å fin

Regjeringens kommunereform har blåst liv i debatten om tettere samarbeid mellom Sarpsborg og Fredrikstad, med en kommunesammenslåing som mulig ønskelig resultat. At denne diskusjonen etter flere år med betydelig kulturell modning i begge byer nå endelig løftes helt opp på rådmann- og bystyrenivå er bra. Riktignok mente Fredrikstads rådmann at tiden foreløpig ikke var inne da saken ble behandlet i formannskap og bystyre denne måneden, kanskje i et forsøk på å tolke politiske s

Det er nødvendig, til tross for at det fantastiske arrangement på vollgravene i Gamlebyen er behørig dokumentert og beskrevet i opptil flere avisartikler, også her å vie Vollgravene Winter Classic i det minste noe oppmerksomhet, om enn ikke annet for å vise at jeg som den friluftsmann jeg jo er også deltok i festlighetene på opptil flere aktiviteter. Riktignok hører samtlige aktiviteter innunder kategorien mat, men fordi jeg var ikledd høye gummistøvler var jeg nemlig i en he

Foto: Anette Stahl Det er ikke ofte jeg brukes til denslags, men sist lørdag hadde jeg gleden av å åpne en kunstutstilling i Gamlebyen. Det var en fornøyelse, omgitt som jeg var av kunst og vakre mennesker og en forfriskning eller to i hånden før lørdagen fortsatte sin hektiske gang. Jeg skulle nemlig også være vertskap når croquet-cluben feiret sin sesongavslutning med et høytidelig taffel senere på kvelden, så her gjaldt det å få åpnet utstillingen etter beste evne og vende

Fredrikstad Høyre hadde sitt nominasjonsmøte igår, og som vanlig var det knyttet en del spenning rundt akkurat dét. Forståelig nok – når mange mennesker legger ned svært mye fritid på å gjøre en innsats for byen og for partiet ønsker man seg som oftest lønn for strevet i form av renominasjon, og er man foreslått utenfor rammene av det som er en realistisk bystyreplassering er det lett å bli skuffet. Det var forøvrig på nominasjonsmøtet for fire år siden at jeg hadde min egen

Arbeiderpartiets gruppeleder Atle Ottesen fortaper seg fullstendig i drømmenes verden i sitt svar til Peter Kuran 6. oktober om den nylig behandlede vaskerisaken. Ottesen synes å være av den oppfattelse at Høyres ønske om en balansert og objektiv saksfremstillelse skulle være et resultat av en våt drøm, et urovekkende bilde jeg stusser på at Arbeiderpartiets gruppeleder i det hele tatt ønsker å oppholde seg ved. Jeg tillater meg å vekke Ottesen fra sine fantasier med noen fak